Bloggen ja... Er visst ikke noe flink til å oppdatere her lenger. I det siste har det vært mye jobb og lite moro, egentlig. Innimellom kurs og jobb og venner og resten av livet har det ikke blitt så mye tid til scrapping. Har fått gjort en del for Papirloftet i det siste, i hvertfall :) I går fikk jeg en super pakke med masse Bam Pop-papir og stempler, litt nytt BG, Bare Elements-klosser og en 7 Gypsies tagbok, og alt bare roper etter å bli lekt med. Da jeg ikke har noe nytt å vise fram, laster jeg like godt opp en layout fra Papirloftets DT-sider i januar.
Jeg fjernet to visdomstenner (visdom... nuvel) på fredag, så jeg har vært litt slapp i helgen. Det gjør ikke så veldig vondt, men kjeven min er så hoven at jeg blir lattermild hver gang jeg ser meg i speilet. Jeg ser helt deformert ut! Håper hevelsen går ned i løpet av dagen, hvis ikke må jeg gjemme meg på lageret på jobben i morgen.
Ellers kan jeg nevne at jeg rett og slett er lei vinteren. Jeg liker ikke snø. Jeg er lei av å fryse. Jeg er lei av å se ut som jeg er 90 år når jeg går til jobb, fordi kommunen aldri gidder å strø. Og selv om våren ikke er så gunstig for meg sånn rent allergimessig, så tar jeg gjerne et pollensjokk over dette teite været any day. Hrmf.
Det er noe jeg har tenkt på i det siste, som jeg har lyst til å fundere litt "høyt" på her. Scrapbooking er vanskelig å forklare, syns jeg. Jeg skjønner at de som ikke driver med det ikke kan skjønne vår lille verden av produkter, design team, magasiner og samhold, akkurat som jeg ikke skjønner greia med sportsfiske, motorcross eller frimerkesamling. Men jeg føler at det er så mye å forklare, liksom. En samtale kan for eksempel gå slik:
Person: Hva driver du med på fritiden da?
Kine: Jeg lager album, driver mye med foto og prøver å bevare minner.
Person: Åja, så du limer inn bilder i sånne album... med klistremerker og slikt da?
Kine: Nja, litt mer avansert enn det. Jeg er også med på design team, får produkter som jeg lager ting med og slikt.
Person: Åja, hva tjener du på det da?
Kine: Som regel får jeg produkter i gjengjeld.
Person: Kan det være noe lønnsomt da?
Kine: Jeg syns det er gøy, det jeg lager for (insert navn) er kan jeg jo sette rett i mine album, det blir jo til meg, på en måte.
Person: ????
And so it goes... Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men ofte så føler jeg at denne hobbien må forklares mer enn andre? Kanskje det bare er jeg som er av denne oppfatningen? Ofte føler jeg at folk har mindre forståelse for ting som er kreativt; jeg merker det i forhold til Sindre, som driver med film, og en kamerat som driver med konseptkunst, at det første folk spør etter er "Blir'e no penger av detta??"Det er litt trist at folk skal måle alt i penger, syns jeg. Jeg skjønner jo at det er penger man lever av, og jeg skjønner at jeg aldri vil kunne drive med denne hobbyen på "fulltid". Men scrapbooking, og historier, bilder og papir gir meg så utrolig mye, og jeg vil aldri kunne gi det opp i forhold til noe som skulle vært mer innbringende. Nå sier det seg jo selv av hobby er hobby og jobb er jobb, men tenk så fint det måtte vært å kunne kombinere de to da :)
Nå skal jeg gjøre et forsøk på å gape over et av mine nybakte rundstykker. Tata.
